skip to Main Content

Byrkjedalstunet – fra ysteri til turistmagnet med tradisjoner
Tradisjonene stikker dypt på Byrkjedalstunet, men senteret er ikke uten overraskelser; legg merke til den nærmest futuristiske Ovalen Fjellhall til høyre. Det største rommet, Gloppehallen, er skjult inne i selve fjellet, i Gloppedalsberget.
Om lag 6 mil sør-øst for Stavanger, der Fylkesvei 45 møter Gloppedalsveien og Maudalsveien, ligger et av Rogalands viktigste veikryss. Kanskje ikke det aller viktigste, men man skal ikke kimse av at her ligger en av Rogalands mest besøkte turistattraksjoner. Noen kommer for å ta en kopp kaffe og en lapp med rømme og syltetøy. Andre går for full middag. Her kan en feire bryllup og ha konferanser. Med eller uten overnatting. Man kan kjøpe lys i alle tenkelige varianter. Man kan ta med barn og barnebarn for å se på geiter. Enkelte tar bare en kjapp stopp for å strekke litt på beina før de kjører videre. Uansett; Byrkjedalstunet har noe for enhver smak, og enhver lommebok. Og man blir unektelig et mektig inntrykk rikere samme hvilken grunn man har for å stoppe. Bygningene har etter hvert blitt mange, og i både tradisjonell og mer leken stil. Lokalkjente vil nok dra kjensel på de opprinnelige ysteribygningene i det etter hvert store senteret. Ellers vil nok mange tro at de koselige stuene med torvtekte tak er de eldste, men de er moderne hotell- og konferanserom, bygget etter modell av gamle stuer i dalføret. Alt sammen, nytt og gammelt, tradisjonelt og moderne, er så utviklet til en helhet, med respekt for det opprinnelige. Det som en gang var Byrkjedal Ysteri.

Byrkjedal Ysteri sett fra Gloppedalen. Året er 1930 og ysteriet var bare denne ene bygningen.
Det ble bygget i 1925 og produserte hovedsakelig geitost. I 1962 ble ny ysterihall bygget mot venstre. I 1974 var det slutt.
Veien er senere lagt om. I dag går på andre siden av ysteriet. Bilde: Daniel T. Øvstebø

Snøballrulling i Gloppedalsveien vinteren 1946. Fra venstre Tolleiv Byrkjedal, Anna Fidjeland, Ingunn Østebø og Dagfinn Byrkjedal. Bilde: Tolleiv Byrkjedal

historie-2
historie-3

70 år senere. For å dekke etterspørselen etter overnattingsplasser har det gamle ysteriet fått selskap av nye bygninger i gammel stil. Flere er kopier av gamle bygg fra dalføret og ligger langs den gamle vegen oppover Gloppedalen.

historie-4

I forbindelse med utvidelsen fra Byrkjedal Lys til Byrkjedalstunet i 1991, ble midtdelen, der vi så vidt kan lese BYRKJEDAL YSTERI, revet. Karstein Øvstebø designet nytt midtparti i kraftig tømmerkonstruksjon. Du ser det på bildet til høyre. Her finner vi hovedinngang, resepsjon og bakerovnen i dag.

IMG_6203

Til høyre: Et lite dytt, og steinen snurrer rundt og rundt. Vann under trykk, tilført fra Gloppedalsvatnet, gjør at steinen ruller lett som på et velsmurt kulelager. Installasjonen ble anskaffet fra Tyskland tidlig på 2000-tallet. Foto: Henrik Torjussen

historie-5

Bestyrer Tore Håland i ysterihallen den gang man laget ost. Til høyre slik hallen er i dag. Det gamle Kjervollhuset står rett innenfor disken. Under ser du originalen slik det sto på Kjervoll i sin tid.

historie-6

Litt lengre inn i butikken gjør den gamle Steinskogståvå tjeneste som restebu.
Bordkledningen mangler, og det gir en fin mulighet til å studere lafteteknikken som var vanlig i bolighus helt til 2. verdenskrig.

historie-8
historie-7
historie-9
historie-10

Bygningene sto tomme noen år før brødrene Daniel og Arne Øvstebø kjøpte eiendommen i 1978. De prøvde seg med yngelklekkeri, uten at det ble den helt store suksessen. I 1985 ble teglsteinspipa tatt ned. Den var høy, og løs murstein kunne bli en sikkerhetsrisiko. I Aftenbladet 22. august 1988 kunne man så lese at et lys hadde gått opp for eierne.

Med inspirasjon fra Danmark, slo fem investorer seg sammen for å starte lysproduksjon i de gamle ysterilokalene. En av dem, Reidar Wiig fra Sola, hadde erfaring med dette fra garasjen hjemme, men trengte mer plass. Han hadde kjørt forbi de tomme ysterilokalene og kom på at han ville kontakte eierne. Det førte til at brødrene Arne og Daniel Øvstebø, Osmund Gilje, Svein Kalvig og Reidar Wiig slo seg sammen og åpnet dørene for Byrkjedal Lys sommeren 1988. Lys ble støpt og dyppet på stedet, og besøkende kunne også prøve seg på kunsten.

Senere overtok Daniel og kona Randi bygningene. Begge er interessert i lokale mattradisjoner, og hadde sansen for de gedigne ildstedene i stein som fremdeles fantes i gamle kjellere og eldhus i dalen. På fundamentet av den gamle teglsteinspipa fikk de bygget en litt forstørret versjon av den gamle bakerovnen som sto i eldhuset til Tollef og Jenny Dirdal. I mai 1991 åpnet de så dørene til Byrkjedalstunet. I tillegg til lys, ble det nå restaurasjon med hjemmelaget mat.

Byrkjedalsbrødet er en oppskrift Daniel har fått overlevert fra sin mormor. Da han var liten kalte de det ognabrød. Ikke fordi det var laget på Ogna, men fordi det var steikt i ovnen, eller ogen. Baking på gamlemåten skapte stort engasjement, og mange kom for å overvære prosessen. Den eldre garde for å gjenoppleve gamle minner, de yngre av nysgjerrighet.

Tradisjonsmat og kortreist mat er i dag viktige begrep innen reiseliv. På Byrkjedalstunet får du begge deler. Både egg, lam og Herefordkjøttet i restauranten kommer fra gårder i dalføret. Salg og servering skjer i lokaler der historien bokstavelig talt sitter i veggene. Denne måten å utnytte gammel tradisjon på har vakt begeistring hos gjester langt utover Rogalands grenser, og har resultert i flere priser: SR-Bank Gjesdals ærespris og Byggeskikksprisen fra Gjesdal kommune i 1993.

I 1999 fikk de den nyetablerte prisen Årets spisested langs veien, i skarp konkurranse med 121 andre kandidater rundt om i landet. Prisen ble utdelt av Ingrid Espelid Hovig under Den Norske Matfestivalen i Ålesund. Videre har de fått Fylkeskommunens Reiselivspris i 2003 og Gjesdal kommunes kulturpris i 2006. De stakk også av med den regionale seieren i Ganefart i 2008.

Borgny Byrkjedal og Randi Øvstebø ved bakerovnen. Borgny jobbet her da det var ysteri også. Bilde: Daniel T. Øvstebø

historie-12

Kristine Gilje Øvstebø og Anna Solheim Gilje med ognabrød som er klare for steiking!

historie-14

Kristine Gilje Øvstebø, Daniel Øvstebø og Anna Solheim Gilje med ferdig stekte ognabrød tidlig på 90-tallet. Bilder: Daniel T. Øvstebø

historie-13

Daniel Øvstebø som fyrbøter. Arne Øvstebø var også fyrbøter. Ovnen er en litt forstørret kopi av ovnen som sto i eldhuset til Tollef og Jenny Dirdal.

Nye bygninger og anlegg har siden kommet til. Og det er gjerne de nyeste bygningene som ser eldst ut. De er bygget etter mal av eldre bygninger fra dalføret. God skilting må til i det som etter hvert har blitt til et helt klyngetun; en liten landsby som var vanlig på Vestlandet fram til utskiftingene på 1800-tallet. Gloppehallen åpnet i 2005 og Bageriet i 2016.

historie-16
historie-17

Saghuset på Gilja var forløperen til det som i dag er vindusfabrikken Gilje Tre. Det gamle saghuset hadde vannhjul på høyre side frem til det ble erstattet av en turbin.

historie-18

Også ysteriet fikk turbin etter hvert. Til den ble overflødig og kastet på fyllingen i Byrkjedal. Der fant Daniel den. Han restaurerte den og monterte den på sin opprinnelige plass. Du finner den i Jaktståvå, og den kan produsere strøm igjen om den får vann.

historie-19

Stølshuset på Giljastølen brant ned for mange år siden, men på Byrkjedalstunet finner du en kopi.

Byrkjedalstunet-fra-ysteri-til-turistmagnet-med-tradisjoner

På Giljastølen var det gårdsdrift fram til Svartedauen. Gården het Vatne.

historie-20

Husmannsplassen Nilsabakken, eller Grabakken som den opprinnelig het, lå omtrent der skolehuset i Byrkjedal ligger i dag. Bildet til høyre ble tatt i 1932 og viser et typisk bruk der bolig og fjøs var bygget sammen.

historie-21

Jorina Holmen sitter utenfor. Ikke lenge etterpå ble plassen revet. Ved hjelp av gamle bilder og skisser over romløsningene, har den gamle husmannsplassen gjenoppstått på Byrkjedalstunet.

Virkelige personer som bodde i de opprinnelige bygningene har gitt navn til hus og rom på Byrkjedalstunet. Det vil si; hverken Randi eller Daniel Øvstebø har bodd på Randalstølen.
Navnet spiller på nettopp Randi og Daniel sin støl, og ble døpt slik av de gode vennene og medarbeiderne Arne og Taletta Åsen.

historie-22
historie-23
historie-24
historie-25

Men noen bygninger er ordentlig gamle også. Kjervollhuset og Steinskogstua er allerede nevnt, og på bildet under ser vi detaljer fra en husmannsplass fra Vågå i Gudbrandsdalen. Den står nærmest parkeringsplassen og er fra 1755.

forside-gloppehallen

Gloppehallen, et digert lokale inne i berget det blå, viser knapt fra utsiden. Den har inngang fra baksiden av restauranten, men har også innvendig forbindelse til Ovalen. Mange var spent på hva arbeidet i Gloppedalsberget skulle munne ut i. Kanskje var det Daniels bakgrunn fra bergverksdrift som drev ham, eller var han inspirert av gruvedriften i Høgsfjordsbygdene på 1880-tallet? Daniel var selv mest spent på kvaliteten i fjellet, men den viste seg å være god. Dermed var det klart for åpning av denne lokale varianten av Dovregubbens hall i november 2005. Med et areal på om lag 1000m2 kan flere hundre gjester bespises. Og selv om man er omgitt av fjell på alle kanter, bidrar varmekabler, isolasjon og den blå lyssettingen til en tørr og lun atmosfære.

Ovalen fjellhall derimot, viser godt igjen. Utvendig ligner den en UFO som skjener inn for landing. Den ble åpnet i november 2006, men ideen fikk Daniel allerede på 70-tallet etter et besøk i Tempelplassens kirke i Helsinki. Og på Byrkjedalstunet fikk han muligheten til å gjøre noe lignende; å utnytte selve fjellet som en del av konstruksjonen. Å vandre rundt i Ovalen Fjellhall føles litt som å være på museum, shopping og fjelltur på en gang. Og ja; kanskje litt sakralt også.
Ovalen fjellhall har et nærmest futuristisk ytre. Innvendig spilles det på mange elementer. Blant annet fjell, natur og historie. Legg merke til ovalen i taket.

historie-26
historie-27

Fra 2007 til 2011 ble driften satt ut til Kronengruppen (Kronen Gaard, Gamlaværket), før Daniel og Randi igjen overtok. Hele tiden har interesse for, og respekt for, lokal historie og tradisjon ligget i bunn for utviklingen av Byrkjedalstunet. Selvfølgelig sammen men en god porsjon egeninnsats og årvåkenhet for kundenes behov. I dag er tunet et godt eksempel på hvordan gammel bebyggelse og historie kan utnyttes for å skape attraktive møteplasser for moderne mennesker. Tusenvis av besøkende, og et knippe ettertraktede utmerkelser, viser da også at både folk flest og fagfolk verdsetter konseptet.
Og hvem vet; kanskje får man snart den legendariske geitosten fra Byrkjedal Ysteri over disk igjen? Den gikk ut av produksjon i 1974, men på Byrkjedalstunet leker de med tanken på å gjenopplive den!

Tekst: Ørnulf Tendeland 2016
Kilder: Daniel T. Øvstebø
Gjesdal gards- og ættesoge, Maudal og Byrkjedal, Waule 1998
Stavanger Aftenblads e-avis, arkivet
Gamle bilder uten dedikasjon: Gjesdal gards- og ættesoge, indre del

Back To Top